For elever

Når er du født?
10. januar 1981 i Oslo. Jeg har norsk mor og tysk far, og en storesøster.

Hvor vokste du opp?
Ved Sandvika i Bærum. Så bodde jeg 12 år på Majorstua i Oslo. Nå bor jeg igjen i Bærum med samboeren min Henrik, og datteren vår Saga.

Jobber du som forfatter?
Jeg jobbet først syv år som magasinredaktør i Egmont Serieforlaget, og deretter halvanet år med ungdomsdebatt i Aftenposten. Nå jobber jeg som selvstendig næringsdrivende tekstforfatter, forfatter og foredragsholder.

Hvorfor skriver du/når begynte du å skrive?
Jeg har alltid blitt trukket mot å formidle tanker, stemninger og opplevelser. Allerede som barn likte jeg å skrive historier, og fortsatte med det gjennom oppveksten.
Min første roman, Kaoskrigeren, begynte jeg å skrive på da jeg var 19.

Hva blir du inspirert av?
Jeg inspireres av bøker, filmer, episoder jeg selv opplever, historier folk forteller meg, hendelser jeg observerer, og tanker som slår ned. I tillegg gjør jeg ofte en del research i ulike miljøer. Alt dette blandes og tilføres fantasi og elementer som jeg tror kan bidra til å gjøre en fortelling bedre. Jeg blir også inspirert av å gå på kurs om manusskriving, høre på podcaster og lignende.

Hvorfor begynte du å skrive Kaoskrigeren?
Etter videregående flyttet jeg til Toten et år for å gå på folkehøyskole, og da jeg var hjemme på ferie begynte jeg å skrive på Kaoskrigeren. Jeg fikk lyst til å skrive en spennende historie fra kamsportmiljøet og området jeg vokste opp i. Jeg tenkte ikke at det skulle bli en bok, og skrev bare for min egen skyld – jeg hadde stemninger og historier i hodet som jeg ville få ut. Det tok nesten syv år før boken var ferdig og klar til trykk. Det siste året jobbet jeg sammen forlaget – de kom med tilbakemeldinger og forslag til ting jeg burde endre/legge til/trekke fra. Når det gjelder omslaget ville jeg bruke gult og oransje for å symbolisere ilden i Tobias, action og kaos. Og jeg ville ha bilde av en gutt med en knyttet og en åpen hånd for å symbolisere at Tobias dras mellom aggresjon og hjelpeløshet. Jeg er opptatt av bøkenes visuelle uttrykk, og jobber mye med omslaget sammen designeren.

Hvorfor skriver du bøker?
Fordi jeg synes det er utfordrende, interessant, spennende og gøy. Jeg har alltid likt å skrive!

Hvorfor er du forfatter?
Jeg er fascinert over muligheten til å skape stemninger – enten med skrift, bilder eller film. Noen formidler historier og budskap ved å lage musikk eller male bilder, jeg pleier å skrive.  Samtidig liker jeg å forsøke å forstå sammenhenger og årsaker. Mennesker har så mye felles, for eksempel føler vi alle blant annet glede, sorg, smerte, kjærlighet og frykt – samtidig som det som utløser glede hos noen, kan utløse angst hos andre. At mennesker har så forskjellig virkelighetsoppfatning synes jeg er interessant, og jeg bruker det gjerne når jeg skaper ulike karakterer.

Hva gjør du på fritiden?
Jeg trente ulike kampsporter i 15 år (taekwondo, kickboksing, thaiboksing, krav maga, brasiliansk jiu jitsu og mma), samt yoga. Som de fleste andre er jeg glad i tilbringe tid med venner, lage god mat, gå turer, se film, lese og reise. Forsøker å lære meg å strikke og sy klær. Ellers liker jeg naturligvis å skrive så mye som mulig, og å tilbringe tid med min lille familie.

Hvem er forbildene dine?
Jeg blir ofte imponert og inspirert av mennesker som ikke gir seg, står på, tenker annerledes, er modige og får til noe ekstraordinært. Men det er vanskelig å publisere en liste med navn.
Samtidig tror jeg det er viktig å sammenligne seg med seg selv og ikke med andre, ettersom vi alle har ulike utgangspunkt. Jeg vil strebe etter å bli den beste versjonen av meg selv, ikke etter å bli mest mulig lik en annen. Men å lære og bli inspirert av andre, er selvfølgelig alltid positivt.

Blir det film av bøkene dine?
Det er det opp til filmprodusenter der ute i verden å avgjøre!

Hvorfor skriver du for ungdom?
Det har noe med at jeg selv var ung da jeg begynte på min første roman. 19 år. Deretter jobbet jeg mange år som redaktør for ungdomsmagasiner i Egmont, og deretter med ungdomsdebatt i Aftenposten. I tillegg er det en veldig interessant målgruppe, som er kresen og krevende. Ungdomstiden er veldig kontrastfylt. Man gjør mange erfaringer for første gang, og det oppleves ekstra sterkt nettopp fordi det er første gang. Samtidig skal man også for første gang håndtere alt som skjer i livet alene, og stå på egne ben. Når det er sagt, er det viktigste for meg å skrive tekster som jeg selv synes er interessante og viktige. Jeg prøver å ikke bruke for mye slang og ungdomsuttrykk, da disse fort “går ut på dato”. Jeg tenker heller ikke at tekstene må gjøres enkle fordi målgruppen er ungdom. Det er viktig at det finnes gode bøker for ungdom, for hvis ungdom ikke får gode leseopplevelser, slutter de å lese før de blir voksne.

Hvilke hendelser i bøkene dine kommer fra ditt eget liv?
Jeg skriver generelt lite om eget liv, men det er nok umulig for forfattere å unngå at tekstene påvirkes av egner erfaringer og observasjoner. Noe jeg ser på film, leser i avisene, hører snakk om eller observerer på gaten kan inspirere meg. Spiser jeg middag på en unik restaurant, eller er på ferie og ser noe veldig rart, kan jeg bruke det som detalj i en bok. Ut over det vil jeg ikke forstyrre leseopplevelsen ved å forklare hva som er virkelig og hva som er fantasi – å vite for mye kan ødelegge litt av magien ved å leve seg inn i et nytt univers 🙂

Hvorfor skrev du Jenteloven / Badboy: Steroid?
Hovedmålet mitt er alltid å skape en god leseopplevelse. Med disse bøkene ville jeg også formidle hvordan det faktisk oppleves å være en del av miljøer folk flest kun får skildret gjennom pressen. Jeg ville la disse personene selv fortelle hvordan det faktisk oppleves, på godt og vondt. Derfor gjorde jeg mye research og snakket mye med både jenter fra kriminelle miljøer, gutter som bruker steroider, i tillegg til fagpersoner.

Hva slags sjanger liker du å skrive?
Foreløpig faller bøkene mine under drama og spenning. Men jeg liker utfordringer og å prøve meg på ulike sjangre, så kanskje det kommer noe annet i fremtiden”

Hvorfor skrev du Dropout/Hva inspirerte deg? Det er en interessant tematikk som dukket opp både da jeg jobbet som redaktør for ungdomsmagasiner, da jeg jobbet med ungdomsdebatt, og da jeg intervjuet ungdommer til Jenteloven og Badboy: Steroid. Ikke minst har dropout-problematikken dukket opp mange ganger når jeg har besøkt skoler med foredragene mine gjennom Den kulturelle skolesekken, og snakket med lærere.

Hvilket budskap ville du få frem med Dropout? Målet mitt er alltid å gi en god leseopplevelse. Jeg skriver i utgangspunktet ikke for å spre et budskap. Men i Dropout synes jeg det var viktig å få frem at det er vidt forskjellige ungdommer som faller ut av skolen. Det er ikke én type ungdom, eller én årsak.

Er noe av handlingen i Dropout selvopplevd? Har du noe til felles med noen av karakterene? Nei, Dropout er ikke basert på mitt eget liv.

Hvorfor er det så mye dialog i Dropout? Etter at jeg deltok på et manusseminar som kun fokuserte på dialog i L.A., synes jeg det har blitt ekstra morsomt og fascinerende å jobbe med dialoger. Hva en karakter sier, hvordan vedkommende sier det, valget av ord og uttrykk, lengde på setningene, gjentagelser og så videre, kan gi leseren mye informasjon om karakteren. Det synes jeg det var gøy å eksperimentere med i Dropout. Spesielt fordi alle karakterene er så forskjellige.