Sånn er det bare er en samling utfordrende tekster fra 34 spennende bidragsytere, og deles ut til 125.000 elever over hele landet. Jeg var engasjert som redaktør for boken av Aschehoug, som utga boken på vegne av Stortinget/Barne- og likestillingsdepartementet.
Jeg ble bedt om å presentere boken i Aschehougs magasin over vårutgivelsene 2013:
Klar, ferdig, krangl!
Kaster du denne boken i gulvet, blir jeg veldig fornøyd.
”Ikke bruk ordet demokrati. Det er tørt og lukter pensum.”
Beskjeden fra ungdomsgjengen var like klar som høstkvelden da jeg møtte dem på en kafé i hovedstaden i 2011. Jeg hadde lokket dem hit med løfter om kaffe latte og lavkarbo-kaker for å høre deres tanker om en debattbok jeg var i gang med. Oppdraget kom fra Stortinget og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. De hadde funnet ut at måten for å få flere førstegangsvelgere til å benytte seg av stemmeretten fremfor å drive virtuell gårdsdrift på Facebook den 9. september 2013, var å lage en bok. En bok som skulle oppmuntre til debatt. Min største utfordring, mente ungdommene rundt kafebordet, var å skape en leseopplevelse som ikke minnet om å bli tvangsforet med tran. For gir man ungdom streng beskjed om å engasjere seg, er oddsen temmelig høy for at de vil gjøre det stikk motsatte.
Som ansvarlig for debattsiden Si ;D i Aftenposten tilbrakte jeg flere timer daglig med å lese e-poster fra meningssterk ungdom. Noen var brennende engasjerte i ytringsfriheten til russiske journalister, mens andre irriterte seg over mobbing av Justin Bieber. Ulike fokusområder til tross: Meninger var sjelden mangelvare.
Jeg mener at ungdom er engasjerte. Bare ikke i absolutt alt. Og ikke i de samme temaene. Noen vet ikke engang at de har egne, sterke meninger – helt til det plutselig dukker det opp et tema som treffer. Noe som får det til å dirre under huden, som ikke slipper taket i hjernebarken, noe de bare ikke kan la ligge. Kanskje dukker ett av disse temaene opp i Sånn er det bare. Noen av landets dyktigste forfattere, journalister, bloggere og illustratører har levert bidrag som jeg håper får noen til å smile og andre til å slenge boken i veggen.
Sånn er det bare skal irritere, glede, provosere, berøre og skape høylytt krangling. Og selvfølgelig har vi brukt ordet demokrati. Det er nemlig ikke bare ungdom som liker å gjøre det motsatte av det de får beskjed om.
